Rrootage

Rrootage er et vertikalt skytespill i kulehelvete/kulegardin/danmaku sjangeren, for de uinvidde er det en sjanger der man er et lite skip, som bare har en liten boks som er sårbar, men som også kjemper mot fiender som skyter ut tonnevis, virkelig tonnevis med kuler som man må styre unna, og med tonnevis mener jeg virkelig mange, det er ikke uvanelig med 2-300 kuler på skjermen på samme tid.

I rrootage så er det 4 forskjellige spillemodi, hver med omtrent 40 nivåer, så her er det masse å holde på med. Og selv om det kan se hektisk ut, så er det faktisk ganske avslappende å kikke på kulemønstrene, vike unna ting som kan skade deg, og fullføre nivåer.

Som det meste av det jeg skriver om her på bloggen, så er rrotage også fri/gratis programvare, så det koster ikke noe å teste ut. Håper det faller i smak.

Read the kanji

Når man studerer japansk er det noen ting som man må lære seg, og noe av dette er vokabular. Nå er det ikke det samme å lære vokabular i japansk som det det er i noe vanlig vestlig språk, greia er den at i tillegg til bare uttalen, så er det stavemåte i hiragana, og kanji, som man må få inn, og da er det kjekt å få litt hjelp for å sette i gang de små grå.

Her kommer read the kanji inn i bildet, det er et flashkortsystem som er ordnet etter leitnersystemet, som er en metode for å få drillet inn gloser, og enn så lenge så har jeg veldig gode erfaringer med det. Noe annet som er fint er det at den har masser av statistikk og ting, sånn at dersom man, som meg liker sånt godt, har lyst til å kikke på det kan man det.

read the kanji er helt gratis, og er til stor hjelp for meg. Så dersom du også vil lære noen, så er ikke dette noe dårlig sted å sjekke innom.

Musikk fra et tre

Stumble upon er morro, fant nettopp denne kule videoen med en mann som lager musikk med et tre, uten noen synther eller noe, bare ved hjelp av treet og noen diverse mikrofoner, er rett og slett noe du burde se :)

Diego Stocco - Music From A Tree from Diego Stocco on Vimeo.

Shareserien

Jeg har nevnt shareserien før, men jeg har aldri skrevet noe særlig om den, så jeg tenkte at jeg skulle ta tiden til å skrive litt om den, siden det virkelig er en bokserie som jeg har sansen for. Bare det at jeg nå er på den tredje gjennomhøringen burde si noe. Ja, du leste riktig, gjennomhøring, boken er noe som kalles en podiobok, noe som rett og slett er en bok som bare finnes i lydformat (enn så lenge). Og det beste av alt, det vil ikke koste deg noe å laste den ned, så det er ingen unnskyldning for å ikke teste den ut.

Så nå som jeg har gitt den en sterk anbefaling, så burde jeg kansje skrive litt om den, for å se om jeg klarer å få deg til å få lyst til å teste den ut.
Bokas hovedperson er Ishmael Horatio Wang (Ish), en ung gutt som mister moren sin på en planet eid av et firma, og ikke har noe annet valg enn å ta seg en jobb på et fraktskip. Historien utfolder seg herfra, og man ser at Ish skaffer seg venner og jobber seg oppover i systemet.

Bokserien tar for det meste for seg dagligdagse hendelser på fraktskipet, og det er ikke mye action i historien, men allikevel så er det et driv, og beskrivelsene av ting steder og situasjoner er noe av det som virkelig får denne serien til å skinne. Det er kansje også dette som gjør at jeg liker den så mye som jeg gjør, mange ganger synes jeg at bøkene er best i oppbygningsfasen, og det er noe med å se noen vokse opp, lære nye ting og komme seg opp og fram i livet som er veldig fint.

Noe annet jeg liker med serien er det at det er en lett og lys framtid vi ser, ikke noen mørk og fjern fremtid som er vanskelig å tenke seg her man sitter, men et varmt og positivt univers, med interresante personer og steder. Men nå må du unnskylde meg, jeg får sette meg ned og høre videre på min tredje gjennomhøring :)

Irland har fått blasfemilovgivning

Irland, vår "nabo" i vest har fått blasfemirådgivning, der offentlig ytring av blasfemi kan straffes med bøter på opptil 226 000 kr (€25 000). Og jeg spør meg selv, hva er det de prøver å oppnå med dette?

Blasfemi er noe jeg ser på som en menneskerett, det er jo rett og slett ikke annet enn å uttrykke en mening som ikke er så populær, en frihet til å kunne tenke og si det man vil. Er det virkelig rett å ha lover mot tanker? Jeg mener det er noe av det som gjør at vi er dem vi er, hva blir det neste? Å sette in en lov mot folk som sier noe imot ketchup?

Nei, la oss heller få være fri, la oss få lov til å tro hva vi vil, og også kritisere hva vi vil, for hvordan kan vi si at noe er verdt å ha, dersom det ikke tåler kritikk, hva for en svak gud er det her vi snakker om, som vi må beskytte med lover?

Apple

Vel, dette kommer kansje til å bli en kontroversiell post, men men, vi lever vel litt for det også. Tenkte at jeg skulle skrive ned noen tanker om apple, og deres kunder.

Vel for å starte det hele, ja, apples produkter har bra design, det skal jeg inrømme med en gang, men så mye mer, tror jeg ikke at jeg kan gi dem, først av alt, se på prisene, for det samme som du må betale for noe som har det lille sølveplet på det kan jeg kjøpe minst 3 eller 4 likeverdige produkter, det stemmer at det ikke er det samme designet, men hvem bryr seg om sånt, om du ikke er klæsse, men da er du alt en tapt sjel.

Folk sier at appleprodukter er brukervennlige, og at apples produkter "bare funker" Vel, brukervennlig, det er ikke et ord jeg ville brukt om apple, idiotvennlige ville vært hva jeg ville brukt, ting er lette å gjøre, hvis du er ok med å gjøre ting på apples måte. Dersom du for eksempel vil ha maskinen din til å se ut som du vil, tilpasse den til deg selv, så er du med en gang inn i en større gråsone. Og "apple bare virker" Dette er også til en viss grad sant, de virker, men dette er fordi apples produkter blir kjørt i et lukket system, med apple fra prossesoren og opp til webcam og mp3spillere/telefon.

Microsoft får ofte pepper for å stenge ting ute, for å være lukket, men det er ingenting imot hva apple er, du kan kjøre windows på en hvilken som helst maskin du vil, og de vil bare være fornøyd, installér apples osx på en maskin og selg den, og du vil få apples kobbel med advokater på nakken. Å kjøpe seg en apple maskin og du har praktisk talt stengt deg selv inne i en celle, frivillig betalt blodpris for å stenge deg selv inne, og det er kansje derfor applefansen forsvarer seg så innbitt. (Stockholmsyndromet noen?)

Og så over på det som jeg liker minst av alt med apple, kundene, en større gjeng med folk som er totalt hjernevasket skal du lete lenge etter, til og med i linuxkretser, som jeg har hatt en god del kontakt med, siden jeg har vært linuxbruker i 4 år nå, så har jeg aldri sett så mye hat for andre operativsystemer som det jeg får fra applebrukere, og jeg er sikker på at noen vil vise sitt sanne ansikt når jeg har skrevet denne posten også. Applebrukere er så innbitte, så påståelige at det er lett å sammenligne dem med religiøse fanatikere.

Nei, takke seg til friheten man har ved å bruke et operativsystem som er fritt, selv om jeg noen ganger beveger meg inn i den kommersielle verdenen og windows om jeg får lyst til å spille noen spill som ikke enda er støttet av linux :)

Retrospill

Det ser ut til at spillprodusenter for tida konsentrerer seg mer og mer på å få spillene sine til å være mest teknisk avanserte, med fantastisk grafikk, og mest mulig effekter. Det som jeg ofte føler at blir glemt er ofte spillbarheten, noen ganger er enkel 2Dgrafikk bedre for et spill, enn noe råflott 3D, i og med at det er lettere å kontrollere, samt at produsenten kan fokusere på det som betyr mere enn grafikken for hvor mye en vil like spillet, nemlig spillbarheten.

Nå sier jeg ikke at alle nye spill er noe som vi skal se bort i fra, det hender det at man finner noen nye spill som rett og slett er en masse morro, og noen ganger så er det også herlig å kikke på all den fine grafikken, men samtidig så jobber ikke fantasien like mye som det den pleide før.

Dette er noen av grunnene til at jeg virkelig liker noe av det som blir gjort på Nintendo DS fronten, her er det en masse spill som spilles som gode gamle klassikere, og siden det ikke er så mye arbeid som kan gjøres med grafikken, så mener jeg i det minste at spillbarheten ofte kommer mer i fokus.

Det er en mulighet for at dette mye skyldes nostalgi, og "alt var bedre før"-mentalitet på min side, men jeg mener det at om du ikke har prøvd noen eldre klassikere, så skader det ikke å prøve, det er ikke alltid at fantastisk teknologi og fænsi grafikk fører til et bedre spill.

Dersom du har lyst til å teste ut noen gamle spill kan jeg anbefale deg å ta en liten tur innom http://www.romulation.net her kan du få tak i alt du trenger for å kose deg med noen gamle klassikere :)